Helse i hver smule

GRÜNDER: HIKARI DIESEN

– Finnes det surdeigsbakere som har lyst til å utvikle Våg Bakeri AS videre sammen med meg, spør gründer Hikari Diesen.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde 

OM DU går det siste stykket over Småpudden mot Gyldenpris-siden, får du en vakker, langstrakt teglsteinsbygning midt imot deg. I dette bygget holder blant annet Våg Bakeri til, drevet av Hikari Diesen.

I kjøkkenet hennes står tre store dunker. I dem har dagens surdeiger allerede lagt og godgjort seg i seks timer i romtemperatur. Nå skal de formes til brød, før de får et tolvtimers opphold i kjøleskap. Først i morgen er de klare for stekeovnen.

– Surdeigsbrød er hverdagsluksus, og helsefordelene er mange, sier Hikari.

– Surdeig har god effekt på fordøyelsen. Den hjelper kroppen din med å absorbere næringsstoffene i kornene, gir bedre toleranse for sensitive mager, og skaper en langsom fordøyelse som gir bedre blodsukkerregulering, redegjør bakeren, mens hun heller den første deigen ut på arbeidsbenken.

Hun forteller at interessen og kunnskapen om godene ved surdeig har økt de siste tre-fire årene.

– Prosessen ved surdeigsbaking er tidkrevende, noe som er nødt til å gjenspeile seg i prisen på bakervarene. Tidligere opplevde jeg å måtte forsvare prissettingen på brødene, men den tiden er forbi. Nå får jeg høre at jeg selger dem for billig.

En manglende underarm og hånd hindrer ikke Hikari å gjøre jobben. Med drevne, raske bevegelser blir deigen oppdelt, veid, knadd og formet.

– Hva er det som er så kjekt med å bake?

– Å bake handler om å ta hensyn til deigen. For eksempel påvirker temperaturen i rommet hvilken temperatur vannet du tilsetter skal ha. Jeg må ta ferdigheter og kunnskap i bruk for å skape det perfekte brødet, med den rette teksturen, konsistensen og smaken. Det å bli fornøyd med verket mitt, gjør meg utrolig glad.

NAM: Surdeigsbrød og lekre søtsaker.

HIKARI vokste opp i Japan, men som 21-åring vendte hun nesen ut av hjemlandet.

– Jeg ble født i USA, da foreldrene mine bodde der i en periode på grunn av min fars arbeide. Da jeg ville prøve å leve i et annet land føltes det naturlig å velge USA.

En dag, et sted i Los Angeles, leste hun ordet «sourdough» – surdeig. Da hun googlet betydningen av ordet fattet den bakeglade unge damen umiddelbart interesse. Reisen gikk videre, men Hikari fraktet hele tiden med seg en gryte, og hvor hun enn befant seg ble det handlet mel. Fra USA gikk turen videre til Canada, Filipinene, Vietnam, Hongkong i Kina og Sverige. I Airbnb-leiligheter knadde hun deig mens drømmen om en gang å åpne sitt eget bakeri, vokste i bakhodet. Etter to års farting landet hun i Norge, først i Oslo, så i Bergen.

– Hva var det som gjorde at du stoppet her Bergen?

– Først og fremst de varme og imøtekommende menneskene. Holdningene her er så annerledes enn dem jeg er vant til. Japanere har et veldig sterkt fokus på utseende, og de legger ikke skjul på hva de mener om ditt ytre. Du er for tykk, har feil hårfrisyre, er ikke blek nok … kritikken er uendelig, og jeg, som ble født med en arm for lite, var sjanseløs fra starten.

Som barn var det ikke uvanlig at ord som monster, ble slengt etter henne. Etter hvert trodde hun at det var noe sant i alle skjellsordene.

– Jeg kompenserte så godt jeg kunne ved å strekke meg mot idealet, men til slutt ble jeg så utrolig sliten av presset. «Slik vil jeg ikke ha det resten av livet» tenkte jeg.

Så dro hun.

– Jeg følte meg rotløs, men nå har jeg funnet roen jeg manglet, her i Bergen. Jeg begynner så smått å kjenne at røttene mine finner feste. Jeg har fått gode venner, og jeg har bakeriet.

SIDEN OPPSTARTEN for ni måneder siden har Våg Bakeri delt salgsdisk med burgerrestauranten bedriften deler lokale med, men nå er en utsalgsdisk for boller og brød under oppbygning, i tilknytning til bakerikjøkkenet.

– Det kommer til å bli helt supert, smiler bakeren.

– Jeg startet opp kun med egne penger, men jeg er så heldig å ha en enestående grei og generøs huseier. Tidligere drev han restaurant i disse lokalene, og han lar meg bruke alt av kjøkkenutstyr og maskiner. Å starte bakeri krever mye investering, og uten hans velvilje ville det ha vært veldig vanskelig for meg å få det til.

– Hva er det kjekkeste med å drive eget firma?

– Jeg har arbeidet for bakerikjeder tidligere, i Oslo og Bergen, og gjennom «internships» som baker i Polen og Danmark, og i Stavanger. Det aller beste med å drive mitt eget er at jeg nå slipper å bekymre meg for hva en eventuell arbeidsgiver mener og tenker om handikappet mitt.

SEKSKANTER: For en baker er det et tilfredsstillende øyeblikk når dagens «honeycomb» er lagt.

GRÜNDEREN bak Våg Bakeri har utrettet mye siden hun etablerte bedriften sin i mai 2024.

– Jeg er stolt av produktene, spesielt surdeigsbrødet, og jeg er særs stolt av å være omgitt av støttende forretningspartnere og kunder.

Etablerersenteret har også bidratt, med sitt rådgivningstilbud.

– Deres engasjerte rådgivere er nyttige kilder, som kan hjelpe deg i ulike aspekter av virksomheten din. I mitt tilfelle plukket Sandra Haugland opp det jeg trengte fra henne veldig raskt og nøyaktig, og hun ga meg nyttige lenker til hvor jeg potensielt kan finne investorer.

En skikkelig «boost», kaller Hikari praten hos Etablerersenteret.

– Som solo-gründer er det lett å bli overveldet og lure på hva som er de riktige spørsmålene, eller de logiske svarene. Jeg får en slags analyselammelse, og kan ende opp med å ta forsinkede og også feile beslutninger. Det var godt å møte noen som kunne brainstorme med meg, og hjelpe meg å peke ut riktig retning, uten å være involvert i virksomheten min.

FLERE: Hikari Diesen ønsker å knytte til seg en surdeigsbaker med åpen tilnærming til hvordan å drive bedrift.

 LØRDAG er den travleste dagen for eieren av Våg Bakeri. Da står Hikari gjerne opp klokken tre om morgenen for å rekke å lage ferdig alt bakverket før kundene kommer strømmende. Hun har også inngått en kjærkommen avtale med Reindyrka – sentrumsbutikken som forhandler kortreiste og økologiske mat- og dagligvarer.

Nå ønsker hun å knytte til seg surdeigsbakere som kan tenke seg å jobbe for Våg Bakeri. Og det haster, for bakehjelperen hun hadde måtte flytte, og produksjonsmengden blir for stor for èn person, som i tillegg mangler en arm.

– Jeg trenger å ta hensyn til min nedsatte fysiske kapasitet, og vil frisette 50 prosent av arbeidstiden min til administrativt arbeid. Jeg må finne frem til personer som kan tenke seg å være sponsorer for Våg Bakeri, jeg må nedsette et styre, og ikke minst må jeg bli flinkere til å markedsføre firmaet, slik at også ukedagene blir gode salgsdager. Men det er vanskelig å rekke over alt.

Heldigvis har hun nå fire ringevakter som hun kan kontakte når hun trenger hjelp i kafeen, og innimellom hjelper de også til med produksjonen.

– I tillegg har jeg nå en japansk dame som jobber litt for meg, og hun har vært flink å hjelpe til med å organisere og systematisere virksomheten, forteller Hikari.

SURDEIGSBAKEREN har også tidligere prøvd seg med etablering av eget bakeri, som cateringkonsept. Det holdt i tre år.

– Den gangen brant jeg meg selv ut. Nå jobber jeg konstant med å bygge opp et system jeg kan leve med. Denne gangen skal det gå bra.

– Hvilke framtidsplaner har du for bedriften din?

– Det kommende året skal jeg bygge et godt team, med flere innleide surdeigsbakere. Jeg har også et mål om å finne mine egne lokaler. Om fem år er planen at Våg Bakeri skal ha to lokasjoner.

– Hva er det som holder motivasjonen din oppe?

Hikari tenker litt, før hun svarer:

– Jeg er takknemlig for å være i live, og for å være i stand til å arbeide med det jeg elsker. Om jeg våkner om morgenen og kjenner meg deprimert og lei, vet jeg at humøret snur så snart jeg kommer i gang på kjøkkenet. Himmelske dufter brer seg når brødene kommer i ovnen, og så får jeg ros av kundene for de gode bakervarene mine. Da er alt arbeidet verdt det.

DE TRE BESTE rådene Hikari ønsker å gi andre som har tanker om å starte egen bedrift er disse:

1. Vær løsningsorientert. Hvis du fortsetter å finne grunner til å ikke gå videre, kan det være noe dypere som holder deg tilbake. Ikke la flauhet over eventuelle tidligere fiaskoer stoppe deg.

2. Fortell andre om prosjektet ditt, men ikke bare snakk – du må også handle for å sette drømmen din ut i livet. Se etter støttende mennesker, som tror på prosjektet ditt og hjelper deg på veien. Ingen kan klare seg helt alene.

3. Vit hva som er dine styrker, og deleger oppgaver du ikke mestrer godt.


Sjekk ut hjemmesiden her:

Våg Bakeri

Neste
Neste

Å selge god selvfølelse