GRÜNDER: Marianne Hole, engasjert drifter av Aktivt Pusterom.

– Alle trenger trygghet og et sted å høre til for å blomstre, fastslår Marianne Hole, gründeren bak bedriften Aktivt Pusterom.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

RYTMER og indianerhyl gjaller i ellers så fredelige korridorer, stive muskler mykner,
og slitne øyne våkner. Aktivt pusterom er ute på tokt og det er tid for Gæmlis.

– Dette tilbudet er helt enestående, kommenterer Tove Sandve, aktivitets- og
frivillighetskoordinator ved Betanien sykehjem og rehabilitering.

– Det er mange som kan synge og spille gitar, men ingen andre får folk med seg på
den samme måten som gjengen i Aktivt Pusterom. De er så herlig positive, og jeg ser
hvor mye dette tilbudet betyr for alle som er tilstede, både beboere og ansatte.

AKTIVT PUSTEROM så dagens lys som enkeltpersonforetak 15. juni 2015. Nå er
firmaet en ideell organisasjon organisert som et AS, og har som målsetting å være en
positiv samfunnsaktør som bidrar til å forbedre fysisk og mental helse i
lokalbefolkningen.

– Det startet som et helg- og ferietilbud for fosterbarn. Som fostermor selv så jeg at
det var stort behov for avlastning for fosterfamilier, forteller Marianne Hole, daglig
leder og etablerer bak Aktivt Pusterom.

– Da jeg luftet tankene mine om denne bedriften for fosterforeldregruppen var
signalene entydige: «Gjør det!»
At Hole selv ble fostermor skjedde litt tilfeldig.

– «Kan du ha henne frem til mandag?» spurte de, men de glemte å si hvilken
mandag. Fosterdatteren min ble nemlig værende i 16 år, sier hun, og ler.

– Årene som fostermor har gitt meg mange fortrinn i arbeidet i Aktivt Pusterom.
Det kan være en så liten ting som at jeg vet at ordene «hyttetur på Kvamskogen»
klinger veldig mye bedre i et frustrert fosterbarns ører enn å få høre at en skal på
«avlastning».
Mange års arbeidserfaring både med drift av barnepark og innen skoleverket har
også gitt Marianne verdifull erfaring å ta med seg inn i bedriften.

– Gjennom årenes løp opparbeidet jeg meg et mangfoldig nettverk av gode
støttespillere med mange ulike ressurser. Det har vært gull verdt for Aktivt Pusterom.

*MEDARBEIDERE: Ansatte og dagens frivillige for* *Aktivt Pusteroms* *Gæmlins-tilbud: Laila Wiik, Nina Jakobine Hole, Vegard Fotland, Marianne Hole, og Lene Printzlau Våmartveit. Anja Marøy Sandstad hadde gått for dagen da bildet ble tatt.*

I DAG, etter fire og et halvt år i gamet, har Aktivt Pusterom ulike oppdrag for lokale
NAV-kontorer, barneverntjenester, og sykehjem i alle de forskjellige
omlandskommunene rundt Bergen.

– Vi ønsker å gi individuell støtte til enkeltmennesker som har behov for veiledning og
motivering, trygge rammer og forutsigbare relasjoner, formidler hun.

– Litt ekstra innsats for de «mest sårbare» i samfunnet kan bidra til å gjøre dem
sterkere, mer selvstendig, og gi dem økt mestringsforventning i hverdagen.
Tilbudene Hole og medhjelperne hennes har utviklet er mange og varierte. I tillegg til
Gæmlis-prosjektet, aktivitetstilbudet for eldre, arrangerer de også
«pusteromskonferanse», og tilbyr helge- og ferieleirer samt ulike fritidstilbud for barn
og ungdom med tilknytting til barnevernstjenesten. De har også oppfølgingstjeneste
som et forlengende tilbud til de eldste ungdommene på veien til selvstendighet.

– Sist høst startet vi også et prøveprosjekt sammen med NAV Årstad. Dette er et
arbeidsrettet tiltak hvor vi bistår unge voksne med ulike utfordringer. Målet er at de
skal få arbeidsrettet erfaring, oppdage og få brukt egne ressurser, oppleve mestring,
og finne veien videre innen utdanning, behandling, og arbeid.

SANGGLEDE: «Davy Crockett», «Anne Madam» og «Jenter fra Bergen» er kjente
strofer for den eldre garde, og de kan alle versene.

TILBAKE på Betanien sykehjem lokker energien og humoren frem brede smil og
befriende latter. Med seg på dagens Gæmlis-lag har Aktivt Pusterom tre frivillige, og
siden de har så mange aktivitører i sving kan de spre seg blant de eldre og skape en
nærhet de ellers ikke ville ha klart å få til.

Prosjektansvarlig Anja Marøy Sandstad har tatt plass mellom damene i
vindusrekken, og Lene Printzlau Våmartveit stryker over et rynket kinn og tørker
gledetårene hos en stille eldre kar, som til tross for sine hemmede kropp helt tydelig
setter pris på aktiviteten rundt seg. Hver og en av beboerne blir sett, og hver og en
viser engasjement i den form de makter å få til.

– Samarbeidet vi har med våre frivillige hjelpere i Gæmlis har vært en stor suksess
både for dem selv, for oss, og for de eldre. De gjør en like god jobb som oss ansatte
og vi hadde ikke klart å gi dette gode tilbudet til beboerne på sykehjemmet uten dem,
fastslår bedriftslederen.

– Per i dag samarbeider vi med sju frivillige for dette tiltaket og vil gjerne ha kontakt
med flere.
Aktivt Pusteroms frivillige medarbeidere er gjerne unge uføre, og Hole mener at de
utgjør en gruppe det blir satset lite på til tross for at de har stor sannsynlighet for å
oppleve utenforskap.

– Mange uføretrygdede har store iboende ressurser som ligger der ubrukt. Enkelte
har vært ute av ordinært arbeid i mange år, og det å kjenne på gleden, mestringen og
stoltheten ved å ha en jobb å gå til er viktig. Det å være en ressurs motarbeider
ensomhetsfølelse og det å føle seg ekskludert fra samfunnet. Dette er så absolutt
vinn vinn for alle parter.

*STRIKK: Odd har stor glede av litt trening.*

VEGARD FOTLAND er en av dem som er tilknyttet Aktiv Pusterom sine tiltak. I en
time har den drevne gitaristen servert den ene rytmefylte bergenssvisken etter den
andre. Etter å ha takket hver og en av beboerne for laget smiler han fra øre til øre.

– Planen min er å unngå å bli ufør. Jeg vil så gjerne gjøre noe positivt i hverdagen og
da jeg nevnte at jeg kunne spille gitar satte NAV-konsulenten min meg i kontakt med
Aktivt pusterom. Jeg stortrives med å bidra på Gæmlis. Det har gitt meg en målrettet
vei i livet, sier Fotland.

Per i dag har organisasjonen fire faste ansatte med ulik relevant utdanning og
yrkesbakgrunn, samt 13 andre medarbeidere i ulike prosentstillinger som arbeider i
helg- og ferieavlastning. Felles for dem alle er at de har lært å se behovene i
samfunnet gjennom personlige erfaringer.

Lene Printzlau Våmartveit er styreleder i Norsk Fosterhjemsforening. Da hun takket
ja til stillingen i Aktivt pusterom sa hun opp fast jobb i kommunen.

– Jeg har ikke angret et sekund. Her får jeg brukt meg innen akkurat det jeg brenner
for, konstaterer hun.

MORO: Med fallskjermen mellom seg får unge og eldre trent håndgrep og
lattermuskler.

– ALLE SOM jobber i Aktivt pusterom er håndplukkede, og alle er ildsjeler. Det er
noe av det som gjør oss så gode på relasjoner, fortsetter Hole.

– En ung gutt sa det så fint her en dag: «Forskjellen på dokkar og andre er at dokkar
er mer som tanter og onkler». Ensomhet er vår samfunnsfiende nummer en, men vi
er nødt til å oppsøke utenforskapet, se det innenfra, for å finne ut hvor skoen trykker.
Hole etterlyser nærhet og relasjonsbygging i samfunnets øvrige hjelpetiltak.

– Jeg blir så frustrert av at personene som befinner seg «oppe i systemet» altfor ofte
glemmer at det finnes mennesker bak navn og tall på papirer.
Toleransen og hjelpetrangen har Hole fått inn i blodet helt fra barndommen.

– Det var ikke få rusmisbrukere eller forslåtte damer som fikk hvile ut på sofaen i
barndomshjemmet vårt opp gjennom oppveksten. Slik fikk vi ungene tidlig forståelse
for likeverdighet og empati.

HVA ER det beste med å drive egen bedrift?
– At vi får bestemme selv og slipper å forholde oss til sjefer og systemer, kommer det
kontant fra den daglige lederen.

Er det noe du ville ha gjort annerledes i startfasen om du hadde mulighet til å gjøre
alt om igjen? – Jeg kunne nok absolutt hatt nytte av litt mer kunnskap om rapporteringer,
søknader, regnskap, og byråkratiske papirer. Heldigvis kom min medarbeider Anja
Marøy Sandstad som et friskt pust inn i bildet for ett år siden. Der jeg bare handlet
med hjertet, tar hun seg nå av alt arbeidet i kulissene.

Hole innrømmer at det nok ikke er sikkert at hun hadde startet firmaet om hun hadde
visst hva hun gikk til.

– En er nødt til å være litt uredd når en går i gang som gründer. Selv lukket jeg ørene
for alle som sa «jammen, tenk om». Jeg orker ikke å bli hindret av andre sin redsel.
Det ordner seg jo alltid på et eller annet vis.

*HANDS UP: Åttitallsslageren får liv i både unge og eldre. Lene Printzlau Våmartveit gir Rolf litt ekstra hjelp.*

ETABLERERSENTERET var til god hjelp og støtte i Aktivt Pusteroms oppstartfase.
– Hos Etablerersenteret blir en møtt med vennlighet og kompetanse. For meg var
kontakten med, og informasjonen fra dem, helt uunnværlig. Det gav trygghet og håp
for veien videre i gründerverdenen.

Hvordan ser fremtidsplanene for Aktivt pusterom ut?
– Planen er at prosjektene våre skal leve videre og at tilbudene skal utvides etter
hvert som behovene i nærmiljøet viser seg. Vi er avhengig av sponsorer og jeg blir
nok aldri rik av dette, men jeg blir veldig rik i hjertet.

Hva er dine tre beste råd til andre som ønsker å starte egen bedrift?
– Ha tro på at du kan! Lukk ørene for alle som sier tenk om ditt og tenk om datt.
Og søk hjelp hos ulike kompetansegrupper.

Aktivt Pusterom

Vekst i havgapet

Koblingsboksen

Etablerersenteret

Lars Hilles gate 225008 Bergen

Lars Hilles gate 22
5008 Bergen