Selskapsformer

Hvilken organisasjonsform du bør velge avhenger blant annet av om du ønsker å være ansatt i egen virksomhet, hvor stor økonomisk risiko du tar, hvor stort omfanget er, og hvor mange eiere selskapet skal ha.

Hvilken selskapsform du velger har betydning for:

• Dine personlige rettigheter

• Ansvarsforhold/risiko

• Avtaler og dokumenter

• Registrering

• Skatt

• Organisering av selskapet

• Firmanavn

Enkeltpersonforetak (ENK):

Et enkeltpersonforetak(ENK) er ofte den enkleste måten å etablere bedrift på. Det er også enkelt å avvikle. Ved denne selskapsformen er det bare én eier, deg. Det gir deg stor grad av frihet, men kan også gi betydelig risiko fordi innehaveren selv(du) har et ubegrenset personlig ansvar både for selskapets økonomi og for forpliktelsene virksomheten påtar seg.

Innehaveren av et enkeltpersonforetak er ikke en egen juridisk enhet, og kan derfor gå personlig konkurs. Forklart på en enklere måte er du og enkeltpersonforetaket ditt en og samme person, til forskjell fra et aksjeselskap som er en egen juridisk enhet og som derfor utgjør et skille mellom deg og selskapet. Jo høyere økonomisk risiko foretaket tar, jo mer taler det for å heller velge en organisasjonsform med begrenset personlig ansvar.  

Ved enkeltpersonforetak foreligger det ingen lovpålagte krav om oppstartkapital, og der er ellers få formelle krav. Vilkåret for å registrere et enkeltpersonforetak er at du driver næringsvirksomhet.

Det vil si at du: 

• Drives for egen regning og risiko

• Har forretningsaktivitet av en viss varighet og omfang

• Er egnet til å gi overskudd

• Flere oppdragsgivere

Du kan teste om bedriften din er egnet som næringsvirksomhet eller hobbyvirksomhet her: Skatteetaten: Er jeg næringsdrivende? 

Det er ingen egen juridisk lov regulerer et enkeltpersonforetak, i motsetning til Aksjeselskap som har Aksjeloven. 

Firmanavn:

Et enkeltpersonforetaks navn må offisielt inneholde etternavnet til innehaver. I tillegg kan du registrere et eget markedsføringsnavn.

For eksempel: 

Offisielt navn: Andersens blomsterfabrikk – Dette må stå på alle offisielle papirer. For eksempel når du sender ut faktura

Markedsføringsnavn: Blomsterfabrikk – Dette kan du bruke på skiltet på butikken og på sosiale medier(Facebook, Instagram, etc.) 

Du kan lese mer om valg av navn her

Sjekk om navnet er ledig her eller her 

Her kan du lese om hvordan du verner navnet

Her kan du kjøpe domenet 

For å lage nettside kan du for eksempel bruke Squarespace eller WIX

Hvis du syns det er vanskelig å komme på et navn, kan du få litt inspirasjon fra ulike navnegeneratorer på nett

Sosiale rettigheter:

Som innehaver av enkeltpersonforetak vil du ha dårligere sosiale rettigheter enn om du er arbeidstaker, fordi man ikke betaler arbeidsgiveravgift(AGA 14,1%) for innehaver. 

Du, som innehaver og selvstendig næringsdrivende, har kun rett til sykepenger fra 17. sykedag, og med 80 prosent dekning. Du kan tegne ulike forsikringer i Folketrygden (NAV) for å bedre dine sykepengerettigheter.

Du opparbeider ikke rett til dagpenger av det du tjener i enkeltpersonforetaket ditt, men du har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger, og du tjener opp pensjon av næringsinntekten din.

I enkelte tilfeller kan du ha rett til omsorgspenger. Dette kan du lese mer om her.

Hvis du har ansatte, må du registere dem i Aa-registeret(Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret). Du må betale arbeidsgiveravgift(14,1 %)  for dem. Så de, har i motsetning til deg som selvstendig næringsdrivende 100 prosent dekning fra dag en.

Du kan lese mer om Arbeidsgiveravgift her

Lønn:

Som innehaver av et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt, men næringsdrivende. Følgelig vil ikke uttak eller overføring av penger til deg selv regnes som lønn, og det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Du disponerer overskuddet og kan i prinsippet gjøre de privatuttakene som du selv ønsker. Det er overskuddet i foretaket som blir skattbar inntekt for deg. Underskudd gir fratrekk på en eventuell lønnsinntekt.

Hvis du er gift og ektefellen din jobber i foretaket, skal heller ikke eventuelle utbetalinger til din ektefelle behandles som lønn. Ektefellen vil altså ikke kunne behandles som en ansatt og utbetalingen vil ikke kunne fradragsføres i foretakets regnskap. Foretakets overskudd/underskudd kan i stedet fordeles på dere etter en helhetsvurdering av ektefellens og din arbeidsinnsats. Hvis dere ikke foretar en slik fordeling, vil inntekten(overskuddet) tillegges innehaver av foretaket.

Ansatte:

Hvis du ansetter noen i enkeltpersonforetaket blir du arbeidsgiver og bedriften må betale lønn til arbeidstakeren, samt arbeidsgiveravgift.

Ektefelle kan ikke være ansatt i partners enkeltpersonforetak. Det kan derimot samboer. Samboer registreres på lik linje som andre ansatte. Han/hun vil da motta lønn, og utbetalingen føres til fradrag i foretakets regnskap.

Du kan lese mer om rapportering av ansatte og lønn her

Skatt:

Som innehaver er det du som er ansvarlig for innbetaling av foretakets skatt, og det skal beregnes skatt av alt overskudd. Det er altså ingen egne beløpsgrenser som må passeres før skatteplikten inntrer. Du beregner hvor mye foretaket ditt forventes å gå med overskudd, og melder dette som endring i skattekortet ditt. Skatteetaten vil så beregne hvor mye skatt du skal betale. Skatteprosenten er individuell og beregnes av din totale inntekt, både fra foretaket og eventuell annen inntekt. Skatten vil være noe høyere for næringsinntekt enn for tilsvarende lønnsinntekt, fordi skatten for næringsinntekt inneholder en noe høyere trygdeavgift.

Enkeltpersonforetak må ved overskudd levere skattemelding eller skatterapport for næringsdrivende(næringsrapport skatt). De aller fleste enkeltpersonforetak kan benytte seg av forenklet Næringsrapport skatt. De selskapene som ikke kan benytte seg av denne må levere Næringsoppgave 1. Alt som leveres til Skatteetaten skal leveres digitalt.

Tips! Her kan du sjekke om du kvalifiserer til å levere forenklet Næringsrapport skatt:

https://www.skatteetaten.no/skjema/naringsrapport-skatt/kan-jeg-bruke/?6664=0

Utbetalinger til innehaver skal ikke fradragsføres i foretakets regnskap på samme måte som en lønnsutbetaling til en ansatt, og vil derfor ikke påvirke det skattbare resultatet. For eksempel, om overskuddet i foretaket, før utbetaling til innehaveren er 50 000 kroner, vil dette regnes som det skattbare overskuddet, selv om ditt uttak fra foretaket kun var 30 000 kroner det året.

Enkeltpersonforetak skal betale forskuddsskatt fire ganger i året. Når Skatteetaten har beregnet hvor mye skatt du skal betale, vil du motta innbetalingsblankett for hver termin.

Periodene forfaller:

• 15. mars

• 15. mai

• 15. september

• 15. november

Skatten må betales innen fristen for å unngå tilleggsskatt ved for sen betaling.

Rapportering av over-/underskudd til Skatteetaten skjer årlig gjennom din ordinære skattemelding for inntekt og formuesskatt. Om over-/underskudd du har innrapportert forandrer seg, kan du endre opplysningene underveis i løpet av året.

Mindre foretak som har lavere omsetning enn 50.000 kroner kan rapportere i en enkel oversikt over inntekter og kostnader i den vanlige skattemeldingen.

Regnskap:

Et enkeltpersonforetak har bokføringsplikt, dvs. alle kjøp og salg som påvirker bedriften skal føres i bedriftens regnskapssystem. Bedriften må føre regnskap, du kan enten gjøre det selv eller du kan kjøpe tjenester av en autorisert regnskapsfører eller revisor. Det er ikke lovpålagt at du har en revisor til å kontrollere årsregnskap.

Aksjeselskap (AS):

Hvis din bedrift har høy økonomisk risiko og/eller flere ansatte bør du velge en selskapsform med begrenset personlig ansvar, som et aksjeselskap.

Et aksjeselskap kan ha en eller flere eiere, og siden et aksjeselskap er en egen juridisk enhet er hver av eiernes ansvar begrenset til den innskutte aksjekapitalen. Det vil si at ved en eventuell konkurs mister du kun aksjeinnskuddet. Med mindre du ved låneopptak har gitt en personlig sikkerhetsgaranti for lånet(hvis aksjeselskapet skal ha lån, må eierne forvente å stille ytterligere sikkerhet dersom det nystartede aksjeselskapet ønsker å ta opp lån).

Aksjekapitalen er sikkerhet for aksjeselskapets kreditorer. Selskapet kan bruke av aksjekapitalen til den daglige driften, eller til å gjøre investeringer, men det er viktig å sørge for at aksjeselskapet har betalingsevne og en forsvarlig egenkapital. Om en har relevant utstyr fra før oppstart kan dette omgjøres til egenkapital, men det må da takseres av revisor.

Det begrensede ansvaret, fleksibiliteten og omsetteligheten av aksjene i et aksjeselskap øker muligheten for å få investorer til å satse penger på selskapet.

Ved oppstart av et aksjeselskap skal aksjekapitalen være minimum 30.000 kroner. Innskutt aksjekapital må stå i stil til det selskapet trenger av kapital når det startet. Kroner 30.000 går fort. 

For eksempel: 

Si du skal starte en liten butikk. Da trenger du gjerne å leie et lokale, du trenger et varelager med varer du skal selge, en datamaskin, gjerne en nettside så kunder kan finne seg på nett, et betalingssystem, inventar i butikken, osv. Som nyoppstartet er ofte usikkert når første inntekt kommer. Så hvis du skal ha ansatte, kan det være lurt å ha litt ekstra kapital i selskapet for å betale ut lønn til dem. 
Da er 30.000 kroner brukt opp for lenge siden. I dette tilfellet måtte man hatt langt mer for å starte opp bedriften. 
Tenk nøye igjennom hva du trenger av aksjekapital, før du starter aksjeselskapet.

Et aksjeselskap reguleres av aksjeloven. Loven er av nyere dato og relativ grei å lese. Den forteller hvordan man starter, driver og avslutter et aksjeselskap. Man kan ikke avslutte et aksjeselskap uten offentlig kunngjøring.

Roller i aksjeselskap:

Krav til organisering av et aksjeselskap fremkommer av aksjeloven, og de samme kravene stilles uavhengig av aksjeselskapets størrelse. Det er det samme om det er en ansatt, som om det er 100 ansatte. 

Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste myndighet, der selskapets aksjonærer har møte- og stemmerett. Generalforsamlingen skal avholdes før 1. juli. Her godkjennes årsregnskapet, som skal sendes Brønnøysund innen 1. august, samt årsberetning for selskaper av en viss størrelse.

Ekstraordinær generalforsamling avholdes dersom det er spesielle saker som må drøftes, eller når minst 10% av aksjonærene krever det.

Alle aksjeselskap må ha et styre. Styret velges av generalforsamlingen. Styret må bestå av minimum ett medlem, og har til oppgave å forvalte og styre selskapet. Det anbefales at styret består av 4-8 medlemmer. Du bør tenke igjennom hvilke ressurser og kontakter selskapet kan nyte godt av – Hvem trenger bedriften din å ha i styret? 
Minimum halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge eller i et annet EØS- land.

Styrets oppgaver er å fastsette planer og budsjetter, og holde seg orientert om den økonomiske situasjonen i selskapet. Samt velge daglig leder(daglig leder kan og være styremedlem). Daglig leders oppgave er å gjennomføre styrets vedtatte planer og strategier. Daglig leder har møteplikt i styret. Han/hun skal, enten i møte eller skriftlig, og minst hver fjerde måned, underrette styret om selskapets virksomhet, stilling, og resultatutvikling.
Styrets medlemmer kan bli holdt erstatnings- og strafferettslig ansvarlig ved å opptre uaktsomt.

I aksjeselskap med kun en aksjonær er det ikke uvanlig at samme person har alle de nevnte rollene. Det vil si at du er både aksjonær, styreleder, og daglig leder i selskapet.

Dokumenter:

Når du driver et aksjeselskap er det en rekke lovpålagte formaliteter du må forholde deg til.

Et skriftlig stiftelsesdokument skal inneholde alle aksjonærers personalia, antall aksjer og aksjebeløp, og frist for innbetaling av aksjeinnskudd. Stiftelsesdokumentet skal også inneholde informasjon angående styre, vedtekter og særskilte avtaler, samt en eventuell revisor. Stiftelsesdokumentet skal dateres og underskrives av samtlige aksjonærer(fysisk eller digitalt).
Hvis en har brukt utstyr(for eksempel bygg, eller bil som skal brukes som firmabil(må verditakseres av autorisert regnskapsfører eller revisor)) som egenkapital skal det også inneholde åpningsbalanse.

Selskapets vedtekter skal omhandle offisielt selskapsnavn, selskapets formål, aksjekapitalens størrelse, og aksjenes pålydende.

Tips: Aksjeloven en nyttig kilde til informasjon, og dokumentmaler kan en finne på altinn.no.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44

https://altinn.no/nn/starte-og-drive/dokumentmaler/

Firmanavn:

Navnet til et aksjeselskap skal ikke være villedende. Det må inneholde minst tre bokstaver fra det norske alfabetet, og det kan ikke alene bestå av navn på land, fylke, eller kommune. Aksjeselskap må ha AS bak firmanavnet.

For eksempel: 

Ikke H20 AS: Må ha minimum tre bokstaver 

Ikke Bergen AS, men Sykkelbutikken i Bergen AS

Man kan ikke kalle seg tannlege Hansen AS, når man skal drive frisørsalong(villedende)

Du kan lese mer om valg av navn her

Sjekk om navnet er ledig her eller her 

Her kan du lese om hvordan du verner navnet

Her kan du kjøpe doment 

For å lage nettside kan du for eksempel bruke Squarespace eller WIX

Ansatte:

En av fordelene med å etablere et aksjeselskap er at du kan være ansatt i ditt eget selskap og har like rettigheter som andre arbeidstakere. Aksjeselskapet har arbeidsgiveransvar for deg, og du får utbetalt lønn.

Ved overskudd i aksjeselskapet kan det i tillegg utbetales utbytte til deg som eier. Du opparbeider deg ikke sosiale rettigheter av det som utbetales som utbytte.

Selskapets totale lønnsutgifter (brutto lønn og arbeidsgiveravgift) kostnadsføres i selskapet.

Alle ansatte, inkludert deg selv, må registreres i Aa-registeret(Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret)

Sosiale rettigheter:

Som lønnstaker regnes du som en ansatt selv om det er ditt eget selskap, og du har derfor de samme personlige rettighetene som alle andre ansatte. Som eier og ansatt har du derfor krav på 100 prosent sykepenger fra første sykedag. Men, vær oppmerksom på at de første 16 dagene er det aksjeselskapet som arbeidsgiver som skal betale sykepenger. NAV dekker kun sykepengene fra dag 17.

Som eier og ansatt i aksjeselskapet opparbeider du rett til dagpenger ved arbeidsledighet på lik linje med andre arbeidstakere. Du tjener også opp pensjonsrettigheter av din lønn.

Dine sosiale rettigheter baseres på det du tar ut i lønn. Et eventuelt utbytte tas ikke med i utregningen.

Selskapet har plikt til å til å tegne obligatorisk 2% tjenestepensjonsordning for sine ansatte.

Tips: Mer info om dette finner du i Arbeidsmiljøloven og i HMS-forskriftene.

www.lovdata.no

www.arbeidstilsynet.no

Skatt:

Et aksjeselskap er en egen juridisk enhet og et eget skattesubjekt. Det vil si at selskapet selv er ansvarlig for innberetning og betaling av skatt. Du som eier/aksjonær beskattes bare av det som du evt. tar ut i lønn eller utbytte fra selskapet. Skatten forhåndstrekkes av selskapet som arbeidsgiver, på grunnlag av skattekort. 

Aksjeselskap med enklere skattemessige forhold kan levere forenklet Næringsrapport skatt. De aksjeselskapene som ikke kan benytte seg av denne skal levere Næringsoppgave 2.

Det kan besluttes å betale ut utbytte i et aksjeselskap. Dersom selskapet ikke deler ut utbytte kan det opparbeide seg kapital. Overskudd i aksjeselskapet beskattes etterskuddsvis.

Skattemeldingen for selskapet skal sendes inn til Skatteetaten via Altinn innen 31. mai. Hvis det antas at innbetalt skatt er for lavt i forhold til inntekten, slik at selskapet risikerer å få restskatt, kan du innen samme dato betale tilleggsforskudd. Selskap med enkle skattemessige forhold kan i stedet for skattemelding sende inn Næringsrapport skatt for aksjeselskap, med samme tidsfrist.

Regnskap:

Alle aksjeselskaper er regnskapspliktige. Ved omsetning over seks millioner kroner har aksjeselskap også revisorplikt.