Fra tareskog til matbord

Gründere: Runar Trellevik, Robert Trellevik, Jan Petter Monsen Tekslo Seafood AS

Tekslo Seafood AS har med nåtidens kunnskap og teknologi hentet en gammel næring opp fra bunnen og gitt den ny drakt.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

SOLEN SKINTE, fisken beit, og badeturene til holmen «deres» i havgapet utenfor Tofterøy ble mange i løpet av ungdommens evige sommermåneder. Lite ante kameratene Runar og Robert at de senere skulle høste sin første tarefangst akkurat der, på holmen Tekslo, med det høyreiste fyrtårnet som vitne.

– Navnet på firmaet vårt sa seg selv, bemerker Runar Trellevik, daglig leder i Tekslo Seafood AS.

Sammen med barndomskameraten Robert Trellevik og tredjemann på gründerlaget, Jan Petter Monsen, driver han bedriften som utvikler og distribuerer produkter spekket med næring fra havets duvende godsaker.

– Tang og tare har enormt potensiale. Hittil har vi serien vår Sjøsaker, med åtte ulike krydder, samt kosttilskudd, på markedet. Vi har også vår egen hudpleieserie på trappene, med sju produkter i utvalget.

PRODUKTER: Sammen med sjokoladeprodusenten Fjåk har Tekslo Seafood laget en sunn konfektsjokolade ispedd tang.

ETABLERERSENTERET besøker Tekslo Seafood i de trivelige lokalene deres i den gamle barneskolen på Tofterøy, på sørspissen av Sotra, i Øygarden kommune. Omgivelsene er idylliske. Sauene beiter på jordene langs den smale bygdeveien, og ved busstoppet får barnas sparkesykler stå urørt helt fra morgenen og til de stiger av skolebussen.

«We ate seaweed before it was famous» står det skrevet på firmagenserne. De tre tang og tare-gründerne vokste opp i sjøkanten. Tanken om at det burde være mulig å kunne leve av det som fantes like utenfor bryggekanten var ikke ny for noen av dem da de begynte å drodle om fremtiden.

– Vi var alle tre ansatt i oljenæringen da krakket kom i 2016. Fremtiden ble med ett usikker, husker Runar.

Omtrent samtidig begynte de å legge merke til at det på menyene til eksklusive restauranter seilte inn ramsalte ord.

– Enkelte restauranter tok i bruk tang og tare som ingredienser i måltidene sine. Vi diskuterte at kanskje tidligere tiders hverdagsmat var i ferd med å bli trendy? Våre forfedre levde av havet i tusenvis av år. De visste at denne naturressursen inneholder en mengde essensielle næringsstoffer som menneskekroppen trenger.

TARE: Ferdig tørket havgull.

DET RAMSES opp; vitaminer, mineraler, naturlige fettstoffer, karbohydrater, Omega 3 og Omega 6.

– Tang og tare er blant annet rik på jod, sink, kalium, magnesium, kalsium, selen og fosfor. For eksempel spiste vikingene tarearten «søl» på tokt for ikke å få skjørbuk. Den har spesielt høyt innhold av C-vitamier.

– Søl er en liten taretype i familien rødalge som vokser på stilkene til stortaren, skyter Robert inn.

– Den kan bare høstes når det er fullmåne. Kun da er det lav nok fjære til å nå ned til denne taretypen uten å måtte ta i bruk dykkerutstyr.

– Om alle hadde gjort som vikingene kunne vi ha eliminert jod-problemene i verden. På verdensbasis er det over to milliarder mennesker, av disse hele 600 000 nordmenn, som får i seg for lite jod, fortsetter Runar.

– Problemet er at landjorden er blitt utvasket, kyrene får ikke tilstrekkelig jod i seg via gresset, og innholdet av jod i melk reduseres år for år. Folk flest spiser også for lite hvit fisk, for lite sjømat generelt.

En kuriositet han nevner er at det i Sør-Korea er tradisjon å feire graviditeter ved å spise tang og taresuppe.

– Riktig mengde jod er ekstremt viktig for fosters og for små barns kognitive utvikling, forklarer den kjemiingeniørutdannede sotraværingen.

PAKKING: Nina Evensen og Charlotte Toft klargjør krydderglass med taremiks.

RUNAR Trellevik reiser seg og går fra bordet, og Robert Trellevik tar over:

– I tillegg til alle næringsfordelene er tang og tare også verdens beste naturlige smaksforsterker. Umami – den femte smakssansen ved siden av surt, søtt, salt og bittert, finnes det store mengder av i tare. Faktisk har den fem ganger så stort innhold av umami som shiitake-sopp, som er oppført som nummer to på listen.

Makkeren Runar returnerer med et lite fat med et rødbrunt, tørket flak som han plasserer foran Etablerersenterets utsendte. Hadde ikke duften av det vært så annerledes kunne det ha vært en tynn snei med skeivt oppskåret spekekjøtt.

Det tygges og smakes, og en hensettes til essensen av brusende bølger og saltvann i håret. Så bikker smaken litt, mot en antydning av det syrlige. Og til slutt mot en ettersmak av lakris?

– Så gøy at du kjenner det. Det er det ikke alle som gjør, roser Runar.

Hvit sjokolade med tydelige spetter av tang kommer også på bordet.

– Tang og tare er på vei inn i næringskjeden igjen. Den kan brukes i alle typer mat, og finnes nå i produkter som øl, gin, sjokolade og smør.

– Hva er egentlig forskjellen på tang og tare?

– Forenklet kan en si at tangen er den som vokser helt oppe i fjæresteinene. Taren er større, og vokser fra en meter under havflaten og nedover, svarer Robert.

Tang og tare er tydeligvis heller ikke bare «tang og tare». De to Trellevikene veksler på å oppramse; stortare, sukkertare, søl, havsalat, krusflik, fjærehinne, butare, sagtang, remmetang og blæretang.

– Alle de ulike artene har forskjellig smak, og ulikt næringsinnhold, litt sånn som grønsaker, redegjør Runar.

SISTE FINISH: Håndgjort er velgjort.

I DEN SPEDE starten for fem år siden var det tanken å på hobbybasis levere fersk tang og tare til spisesteder i Bergen sentrum, i håp om å få noen gode måltider i retur.

– Det er rart å tenke tilbake på. De første årene lå firmaet på en måte bare til modning i hodene våre. Etter hvert kom ideen om å tørke og foredle råvarene for å få mer forbrukervennlige produkter, og først i 2019 startet vi for alvor arbeidet med firmaet.

Gjengen i Tekslo Seafood har mange fremtidige planer. Blant annet skal råvarerester brukes til dyrefor. I tillegg til å være proppfullt av viktige næringsstoffer vil tang og tare-for styrke dyrenes tannhelse.

– Husk at hjorten beiter i fjøra når det er mulig. Den vet instinktivt hva som er bra for den, påpeker Robert.

– Vi går inn for å bruke 100 prosent av det vi plukker opp fra havet. Bærekraft og miljøhensyn er svært viktig for oss. Alt restråstoff skal brukes.

KIT: Smakfullt og næringsrikt naturprodukt med lekende, lekkert design.

IDEENE BOBLER hos gründerne. Til tider kan det bli en anelse for mange baller i luften samtidig, og til å holde iderikdommen i ørene har de tilsatt Marianne Skogvold som markedsfører og altmuligdame på fulltid. Hun har bakgrunn innen både bank, markedsføring og hudpleie, og det er hun som er pådriveren bak hudpleieserien deres.

Hittil har markedsføreren forholdt seg forholdsvis stille der vi sitter rundt bordet i det trivelige lunsjrommet, men nå ser de ivrige gründerkarene i hennes retning.

– Hudpleieserien er Marianne sitt hjertebarn, erklærer Runar.

– Selv om ideen allerede var sådd da hun ble ansatt i fjor sommer er det hun som har stått for fokus og fortgang i utviklingen av den, og etter totalt tre års planlegging er produktene klare for salg litt utpå høsten.

– Ingredienser fra havet balanserer huden og gjør at den opprettholder struktur og fuktighet, redegjør Marianne.

En viktig ingrediens er vitaminrike søl. Hudpleieproduktene er fullt veganske, og fremstilt av en mengde naturlige ingredienser som er dobbeltfermentert og destillert på en slik måte at huden lettere kan ta opp næringsstoffene.

– I løpet av testperioden har jeg ikke funnet noen andre hudpleieserier som inneholder like mye naturlige og aktive ingredienser, og som har så god effekt på huden, som den vi har utviklet.

TEAM: Gründerlivet er kjekt, mener Marianne Skogvold, Robert Trellevik og Runar Trellevik.

– HVA GÅR en arbeidsdag i Tekslo Seafood ut på?

– I tillegg til innhøsting og operasjonelt arbeid med råvarene består den for tiden blant annet av å gjøre markedsanalyser, ha møter med potensielle samarbeidspartnere og kunder, hente inn kapital og markedsføre på sosiale medier. Det er travelt, men aldri kjedelig, ytrer Runar.

Den mest krevende jobben har vært å få innpass hos butikkjedene.

– Det er utfordrende som nykommer å komme seg inn på markedet, særlig i dagligvarekjeder. Det snakkes så fint om bærekraft, men å være det siste leddet og våge å ta nye merkevarer inn i butikkhyllene, ligger langt inne.

Som oppstartsbedrift kan det også være vanskelig å prioritere, når alt skjer på en gang og alt egentlig er like viktig.

– Vi har parert mengder med utfordringer og lærer noe nytt hele tiden. Helst vil vi gjøre alle oppgaver selv, men vi innser at tiden ikke strekker til. Alt tar så mye lenger tid enn det en i utgangspunktet tror det skal gjøre.

Mottoet deres «Alt kan løses!» kommer vel med.

– Det finnes alltid et alternativ til det som ikke fungerer. Og om en ikke finner det selv må en finne frem til og få hjelp av noen som kan mer, bemerker Robert.

FERSK: Sagtang og sukkertare henger til tørk. Privat bilde

DE TO joviale 1980-modellene Trellevik understreker viktigheten av å holde på sin økonomiske trygghet så lenge som mulig ved siden av firmadriften. Robert arbeider fortsatt offshore, og Runar har også offisielt kun 50 prosent i firmaet. Det samme gjelder for Jan Petter Monsen som er på vakt i sin andre jobb for øyeblikket.

– Dette hadde aldri gått om det ikke hadde vært for at vi har hatt faste jobber utenom, sier Robert.

– Hva er drivkraften deres?

De ser på hverandre, og Runar svarer:

– Vi ser at vi faktisk med tiden kan utgjøre en positiv endring for milliarder av mennesker. Helsegevinsten ved å få tang og tare inn i hverdagskosten er enorm.

– Samtidig skaper vi noe eget som vi i fremtiden vil kunne leve av, supplerer Robert.

Det kjekke er at alt arbeidet deres har sådd spirer i det etablerte dagligvaremarkedet. De store aktørene har nå så smått begynt å legge merke til at en liten tarebedrift fra Øygarden klorer seg oppover i hierarkiet.

– Det at vi nå begynner å yppe oss mot de store skaper inspirasjon og driv hos meg, røper Robert, og påpeker også viktigheten av å ha familien med på laget i travle tider.

For sikkerhets skyld har han ansatt samboeren Nina Evensen innen kundeservice, produksjon, og fakturering. Til sammen er de nå et lag på 12 personer i firmaet, to på heltid og ti på deltid.

– Vi er opptatt av at også ungdommer må få arbeidserfaring, og når sjansen byr seg tar vi gjerne imot den yngre garde som arbeidskraft. Flere av dem har gått videre til lærlingejobber som følge av at de har sesongarbeid for Tekslo på CV-en sin, forteller han.

FIRMAET begynner å vokse ut av den nedlagte barneskolen, der begge utgavene Trellevik inntil for få år siden var nostalgiske representanter for sjarmerende tannløse førsteklassinger på veggen. Det er kanskje ikke så rart at disse to karene virker så samkjørte.

– Vi må snart finne oss et bedre egnet lokale. Her vi holder til nå egner seg ikke for storproduksjon, fastslår Robert.

– De fleste forbrukerne er i Norge, men vi satser nå mer internasjonalt gjennom Amazon og andre nettsider for salg, og får kjøpere fra hele verden. Kundene er vanlige forbrukere, og restauranter og bedrifter som bruker tang og tare i sine egne produkter. Dette skal være et hverdagslig produkt med priser som gjør dem tilgjengelig for alle forbrukere.

Tilbakemeldingene er utelukkende positive. «Digger krydderne deres! Bruker tangsaltet til alt!», «Så utrolig spennende produkter!», og «Elsker Sjøsaker!» er et par av kommentarene en kan finne på Facebook-siden til Tekslo Seafood.

– Det fantes ikke noe marked for dette da vi startet. Nå finnes merkevaren Sjøsaker i en halv prosent av alle norske husholdninger og andelen er stadig økende, annonserer Runar.

Planen er først å bli landsdekkende, men målet deres er ikke mindre enn at de vil bli størst i Europa.

– Tang og tare har lenge vært en underutnyttet og til dels glemt naturressurs. Det er på tide å få den frem i lyset igjen.

GRÜNDER: Runar Trellevik

GRÜNDER: Robert Trellevik.

GRÜNDERNE bak Tekslo Seafood AS har fem råd de vil gi andre etablerere i startgropen:

1. Husk gode avtaler, både intern og eksternt.

2. Ting tar mye lenger tid enn du tror. Regn med ekstra tid til planlegging og budsjettering.

3. Behold jobben din ved siden av prosjektet så lenge som mulig.

4. Start med å bygge nettverk med en gang, og si ja til alt du blir invitert med på, innen rimelighetens grenser.

5. Husk å ha det gøy underveis.


Forrige
Forrige

Grønn fremtid

Neste
Neste

Fart og spenning