Duften av Damaskus
Gründerne bak: Assim Layous/ Jacline Layous /Ayham Layous
SAMARBEID: Familien Layous driver Damas – Syriske delikatesser.
– Så vidt jeg vet er det ingen andre i Bergen som leverer syrisk mat laget fra bunnen av, opplyser Ayham Layous.
Tekst og foto: Irene R. Mjelde
SAMMEN MED sine foreldre startet Ayham Layous(23) i februar 2019 restauranten Damas – Syriske delikatesser, på Knarvik senter. Bak disken i det trivelige lokalet står hans far, Assim Layous (59) og slipper velformede falafel, vegetarboller laget av kikerter, forsiktig ned i frityrgryten. Innerst i kjøkkenet står hans mor Jacline Layous(46) og danderer retten fatayer med vante fingre. Det dufter himmelsk.
FERDIG: Falafel-boller får varme seg noen minutter i frityrgryten.
– Syriske matretter inneholder en del krydder og urter, som kardemomme, basilikum, persille, ingefær, og kyllingkrydder, redegjør Ayham.
I tillegg til de syriske rettene kan en også få kjøpt mer tradisjonell gatekjøkkenmat, som hamburgere, løvstek og biffsnadder hos Damas, men ettersom kundene har fått øynene opp for de litt mer eksotiske matrettene har bestillingene endret seg.
– Syriske matretter er forholdsvis milde på smak, men inntil de har fått kjennskap til dem er det mange nordmenn som frykter at syrisk mat er for sterk for dem. Vår erfaring er at spesielt eldre mennesker i starten kan være litt skeptisk til nye og annerledes smaker. Yngre kunder liker gjerne å prøve noe nytt for hver gang de er innom.
POPULÆR: Shawarma er Damas sin mest solgte syriske matrett.
DET HELE begynte med at Jacline og Assim etter påtrykk fra fornøyde og velserverte venner startet en egen liten cateringbedrift fra hjemmet på Frekhaug. Via deres Facebook-profil økte kundemassen jevnt og trutt. Ved større bestillinger leide de kjøkkenet i bedehuset, og selv om det ble tungvint å frakte mat og utstyr frem og tilbake stortrivdes de med matlagingsarbeidet. Tilbakemeldingene fra kundene var også udelt positive.
– Det var så mange som skrøt av maten vi laget og ba oss starte restaurant, at vi til slutt tok dem på ordet, forteller Jacline.
– Vi ville også veldig gjerne arbeide sammen vi to, og matbransjen var en retning vi visste vi begge ville trives med.
Fra usynlige høytalere summer behagelig panfløytemusikk. Lokalets vegger er dekorert med store fotografier med motiver hentet fra familiens hjemland, og Assim tar journalisten med på en runde for å fortelle litt om hvert motiv. Innimellom strever han litt for å finne de riktige norske ordene, men iveren og formidlingsevnen er det ingenting å si på.
– Med disse bildene får vi vist frem noe av det vakre ved Syria, tradisjonene og de hyggelige menneskene, supplerer Ayham.
TO: Ekteparet Layous trives med å jobbe sammen.
DET ER TIDLIG på dagen og koronapandemien gjør også sitt til at det for øyeblikket er tomt for kunder i lokalet. De tre har derfor tid til å sette seg ned ved bordet ovenfor journalisten. Flere av spørsmålene de får skaper ivrig diskusjon på arabisk. Så blir det noen sekunders stillhet da vi alle ser på Ayham mens han summerer sammen i hodet, før han serverer det samlede svaret. I dag har han egentlig fri, men han har ingenting imot å ta en tur innom familiebedriften likevel. Dagens «fritid» skal den unge mannen uansett bruke til å arbeide med bedriftens regnskap.
– I tillegg til å være daglig leder for Damas er jeg student innen økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI, på andre året. Det at jeg kan ta meg av firmaets regnskap og administrasjon er både praktisk og kostnadsbesparende, bekrefter Ayham.
Mor Jaclines deltakelse ved Etablerersenterets kurspakke har også gitt dem nyttig erfaring for driften.
– Veldig ofte, når min far eller jeg lurer på noe er det fra henne svaret kommer. «Jeg lærte det på kurset hos Etablerersenteret» kommenterer hun etterpå. Hennes deltakelse på etablererkurs ble til stor hjelp for oss alle.
Familiebedriften fikk også økonomisk starthjelp.
– Fra Etablererfondet fikk vi tildelt 50 000 veldig nyttige kroner. Det hjalp oss i en veldig viktig oppstartfase. Vi er svært takknemlige for all den gode hjelpen vi har fått.
SNADDER: Falafel med hummus, en populær syrisk vegetarrett.
EN KUNDE kommer inn i restauranten fra senterets indre – «Halloen! Har dere åpent, eller?» Jacline reiser seg umiddelbart, og smilende spør hun om det er hamburger eller kebab den unge mannen ønsker denne dagen.
– 80 prosent av kundene våre er stamkunder, og mamma husker hva hver enkelt av dem pleier å bestille, forteller Ayham humrende.
Men om han har mye å være stolt av foreldrene for, er han ikke helt fornøyd med fremgangen deres når det gjelder norskkunnskapene, selv om spesielt Jacline høres ut som hun begynner å få taket på de norske glosene, og begge har god norsk uttale.
– Jeg lærer en god del norsk ved å ekspedere kunder her i restauranten, men ordforrådet begrenser seg til mat, innrømmer hun, da hun igjen har funnet plassen sin ved bordet.
PAUSE: Om det blir rolige perioder i løpet av arbeidsdagen kan Jacline nyte å få en kopp kaffe, servert av hennes mann Assim.
DET ER NÅ fem år siden Jacline og Ayham kom til Norge fra et krigsherjet Syria, fra storbyen Damaskus med åtte millioner innbyggere, til vesle Knarvik i Alver kommune – til et nytt språk, og en helt annerledes kultur enn den de var vant til. Far Assim kom ikke før et år senere. Hva kom de fra? Jacline flakker litt med blikket over spørsmålet.
– Bomber, svarer hun.
– Jeg var veldig redd for barna mine.
Trebarnsmoren veksler et blankt blikk med sønnen, og vi lar det bli med det. Nå er de et godt sammensveiset arbeidsteam, og spesielt foreldrene tilbringer det meste av døgnets våkne timer i restauranten sin, ti timer om dagen, syv dager i uken. Jacline har fått mange venner i Norge, men for tiden har hun liten tid til overs til å pleie disse vennskapene.
Før koronaviruset gjorde sitt inntog i verden rakk bedriften Damas å bli et populært tilskudd for Knarviks spisegjester.
– Hvordan har pandemien påvirket driften av restauranten deres?
– I fjor på denne tiden hadde vi tre midlertidig ansatte for å klare å betjene alle kundene. Nå har vi to ringevikarer, men det er sjelden vi får bruk for dem. Det at dette er en familiebedrift redder oss. Siden vi ikke har noen andre ansatte er det bare oss selv det går utover.
Familien Layous vet ut fra de mange gode tilbakemeldingene at det ikke er rettene, mengden på tallerkenen, eller prisene, som gjør restauranten nærmest folketom for tiden.
– Det er ikke så mye vi kan gjøre med det, annet enn å krysse fingrene for at denne pandemien snart er over, slik at kundene strømmer til som før.
En stor fordel er at restauranten, i tillegg til den store skyvedøren fra senteret, også har inngangsdør direkte til parkeringsplassen på baksiden av bygget.
– Det at vi har catering og «takeaway» er også til stor hjelp i denne tiden, forteller Ayham.
MINNES: – Alle spiser ute i Syria, restaurantene ligger på rekke og rad og de er alltid stappfulle av folk, forteller Ayham Layous.
– HAR DERE noen framtidsplaner?
– Det første driftsåret gikk alt som smurt og vi snakket om å åpne flere restauranter. Nå må vi bare vente og se.
– Er det vanskelig å holde motet oppe slik som situasjonen er nå?
Spørsmålet skaper en ny diskusjon på arabisk, før Ayham svarer:
– Når en åpner en restaurant har en mange ønsker og mål for driften; at kundene er fornøyde, at restauranten ikke går konkurs, og at en skal trives med arbeidet. Det gjør vi. Og vi har fra naturens side alltid vært positive mennesker. Det går nok bra. Vi satser på at virkningene av denne koronapandemien vil avta om et par måneder, så vil det snu og gå fremover.
– Har dere noen gode råd til andre ferske gründere som har vanskelige tider?
– Det beste rådet vi kan gi er å holde fast på drømmen sin. Stå på for forretningsideen din, selv om alt ser litt vanskelig ut nå. Søk råd og hjelp hos erfarne organisasjoner eller rådgivningskontor, som for eksempel Etablerersenteret. Vårt inntrykk er at dette rådgivingssenteret er et av de beste stedene å henvende seg når en starter sin egen bedrift.
På Facebook kan en finne mer info om Damas: www.facebook.com/syriske.delikatesser