Forretningsplan

Forretningsplanen er et viktig styringsdokument i oppstartsfasen, og gir deg og andre et realistisk bilde av videre handlinger

  • Forretningsplanen er et viktig styringsdokument i oppstartsfasen, og gir deg og andre et realistisk bilde av videre handlinger. Når du har fått oversikt over hvordan du vil drive bedriften din kan det være lurt å konkretisere dette i en forretningsplan.

For å øke sannsynligheten for en vellykket etablering er det viktig med god organisering, ryddige og oversiktlige rutiner, og en godt utarbeidet plan over utviklingen fremover. Forretningsplanen er et nyttig verktøy. Den forklarer hva du skal gjøre, hvordan du skal gjøre det, og hvorfor du gjør det.

En godt utarbeidet forretningsplan vil også være svært nyttig om du skal presentere din idé ovenfor banker, investorer, samarbeidspartnere, myndigheter og andre. God oversikt, realistiske planer og budsjetter vil vitne om trygghet og forutsigbarhet, og slik skape et sterkere ønske hos andre om å satse penger på din forretningsidé.

Forretningsplanen gjør det enklere å se sammenhenger mellom markedet, det du skal tilby, og hvilke ressurser du trenger tilgang til. Slik får du bedre beslutningsgrunnlag før du gjør investeringer og avtaler.

Det er viktig at du selv har styring på forretningsplanen, men søk gjerne råd og veiledning hos andre underveis.


Rettigheter til firmanavn, patenter m.m.

Et godt foretaksnavn kan være avgjørende for at kunder og andre husker deg og forstår hva du driver med.

Før du bestemmer deg for navn, bør du sjekke om domenenavnet du ønsker deg er ledig. Det gjør du hos Norid, som driver registeret for norske domenenavn.

Rettigheter til navn og logo kan bli verdifulle og viktige i en senere konkurransesituasjon. Det kan derfor være lurt å kvalitetssikre navn og logo tidlig i oppstartsprosessen. Forviss deg også om at ikke andre allerede har rettigheter til det navnet du velger.

Det er viktig å tenke over om navnet speiler den identiteten du ønsker å skape for deg og bedriften, og om det kan forveksles med andre. Mange store virksomheter bruker abstrakte navn (IKEA, Apple, Rema 1000), mens mindre bedrifter med en tydeligere geografisk og bransjemessig profil ofte velger et mer beskrivende navn. Sistnevnte kan være fordelaktig fordi det er informativt og gir klare assosiasjoner til hva, og hvem, du er. På den andre siden kan et beskrivende navn også skape problemer. Andre foretak kan ha navn som er svært like, og det kan da bli vanskelig for utenforstående å skille foretakene fra hverandre. Om virksomheten din i fremtiden endrer kurs, eller utvider tilbudet, kan et beskrivende og innarbeidet navn også være til hinder. For eksempel vil Nesttun Bil AS være et dårlig navn hvis du med tiden ønsker å utvide slik at du også selger campingvogner i Loddefjord.

Patentstyret er et nasjonalt senter for immaterielle rettigheter og verdier som beskytter firma-, produktnavn, design, og logoer gjennom varemerkeregistreringer. Ved eventuelle patenter er det dem du skal kontakte. Alle rettigheter registreres via samme digitale søknad.


Arbeidsgiver ansvar

I hovedsak bestemmer du selv hvem du ønsker å ansette, men det er noen unntak. Det er ikke tillatt å forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av kjønn, graviditet, foreldrepermisjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder, politisk syn, eller medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Deltidsansatte, og ansatte som i løpet av det siste året har blitt nedbemannet, vil ha fortrinnsrett.

Utgangspunktet er at arbeidstakere skal tilbys fast stilling, men i visse tilfeller har du mulighet til å benytte midlertidig ansettelse, eller leie inn arbeidskraft.

Som arbeidsgiver har du flere ulike forpliktelser ovenfor dine ansatte:

  • Alle ansatte skal ha skriftlig arbeidsavtale, og registreres i NAV sitt Aa-register.

  • Som arbeidsgiver skal du utbetale lønn, trekke skatt, og betale arbeidsgiveravgift. Det skal også tegnes yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for alle ansatte.
    Alle lønns- og ansettelsesforhold skal rapporteres månedlig via A-meldingen.

  • Arbeidsgiver skal utbetale feriepenger og påse at det tas ut lovbestemt ferie.

  • Om arbeidstakere blir sykemeldt har arbeidsgiver ansvar for å betale sykepenger de første 16 dagene. Deretter overtar NAV ansvaret. En må også følge opp den sykmeldte og føre statistikk over sykefravær.

  • Det skal lages HMS-plan (helse, miljø og sikkerhet), for som arbeidsgiver har du ifølge arbeidsmiljølovens forskrifter ansvar for at arbeidstakerne har et forsvarlig arbeidsmiljø. Ved arbeidsulykker, yrkesskader, eller yrkessykdom har du meldeplikt til Arbeidstilsynet.

  • Ved ansettelse av utenlandske arbeidstakere er det arbeidstakers ansvar å kontrollere at arbeidstillatelse i Norge foreligger.

  • Du må sette deg inn i reglene om arbeidstakers rett til personvern på arbeidsplassen. Dette gjelder blant annet hvilke kontrolltiltak du kan gjennomføre, bruk av personalmapper, og utsending av lønnsslipp.

  • Arbeidstaker har i visse tilfeller rett til lønnet eller ulønnet permisjon, blant annet i forbindelse med fødsel og utdanning.

  • Ved midlertidig ordremangel, ulykker eller naturhendelser som gjør driftsinnskrenkning eller driftsstans nødvendig, har du mulighet til å permittere arbeidstakere.

  • Dersom det på grunn av forholdene i virksomheten, eller forhold knyttet til arbeidstaker, blir nødvendig å gå til oppsigelse er det viktig å gå fram på riktig måte. Vær oppmerksom på at visse grupper har et særskilt vern mot oppsigelse.


Tips: Mer informasjon om arbeidsgivers plikter i forholdet til arbeidstakere er omtalt i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) og ferieloven.


Unngå fallgruvene

Etablerersenteret har opp gjennom årene samlet inn en lang rekke nyttige råd fra gründere i etableringsfasen. Å lytte til «erfarne fjellfolk» kan være til stor hjelp når en trør inn i ukjent farvann. De følgende tipsene vil hjelpe deg å unngå de klassiske fallgruvene under oppstart, og i den første tiden etter du er kommet i gang.

Ha tro på deg selv og konseptet ditt

En blir ikke sin egen sjef uten å våge og satse. En gründer er ofte alene om oppgaver og ansvar. Da blir det helt essensielt at en har tro på seg selv og prosjektet sitt for å klare og drive seg selv fremover.

Vær forberedt på hard jobbing

Å starte for seg selv er ingen latmannsjobb. Å få drømmen sin realisert krever stå-på-vilje, tålmodighet, utholdenhet, motivasjon og målrettethet. Tenk derfor over om du er villig til å ofre ferie, fritid og tid med familien for å realisere drømmen din. Forsøk å anslå hvor mange timer du vil trenge på å lykkes og forbered dine nærmeste på dette.

Gjør gode forundersøkelser

Vurder grundig ulike interne og eksterne aspekter av forretningsideen din før du går i gang. Skaff deg realistisk innsikt og forståelse for marked og bransje, og vær tydelig på hva som skal være ditt tilbud. Finn de gode svarene på spørsmålene: Hvorfor skal kundene velge meg? Hvem er mine potensielle kunder, og hvem blir mine konkurrenter? Hvilke produkter og tjenester vil bedriften min ha behov for?

Ta deg god tid til utvikling av konseptet

Utvikle en godt gjennomtenkt plan for forretningsideen din. Finn din egen nisje, og vær åpen for videreutvikling av konseptet. God planlegging av en bedriftsetablering øker sjansene for å lykkes.

Søk råd og hjelp

Innhent informasjon hos erfarne gründere. Ikke vær redd for å delegere arbeid til andre. Betal en autorisert regnskapsfører fremfor å bruke unødvendig tid på å sette deg inn i noe som andre kan bedre. Slik frigir du tid som du heller kan bruke på forretningsidéen din og inntektsgivende arbeid.

Ha en sunn skepsis til salgsspam som HMS-kurs, opplysningstjenester, markedsføring og lignende tilbud som strømmer inn når du registrerer bedriften din.

Lag mål og delmål

Tenk langsiktig. Sett realistiske, skriftlige mål du kan jobbe mot og ha delmål og milepæler på veien.

Gi deg selv tidsfrister for evaluering av bedriften. Det er fort gjort å bruke opp tid og energi om en hver dag skal gruble og bekymre seg for fremtid og utvikling.

Ha god økonomistyring

Å komme ordentlig i gang tar ofte lenger tid enn du tror. I starten kan det derfor være lurt å være forsiktig angående pengebruk og gjerne også ha en annen inntektskilde ved siden av. En klassisk fallgruve er at en ikke lager realistiske budsjetter for oppstartsfasen. Ofte overvurderes inntektene, mens kostnadene undervurderes. Vær sikker på å få med alle kostnader når du lager de første budsjettene for oppstartsfasen, og minimum videre gjennom det første driftsåret.

Tenk salg helt fra oppstart. Da lærer du underveis hva kunden har behov for, utvikler produktet ditt og finansierer samtidig utviklingen av bedriften din.

Fakturer kunden så snart salget eller oppdraget er fullført. Å få pengene raskt inn betyr mye for likviditeten og din evne til å betale bedriftens forpliktelser. Er oppdraget stort kan du avtale delfakturering underveis. Inngå skriftlige avtaler med kundene dine der det også informeres om når det skal faktureres.

Ikke kjøp produkter og tjenester du ikke har behov for. Fokuser i stedet på at det skal penger inn i kassen først så kan du heller utvide der det trengs etter hvert som likviditeten i firmaet øker.

Finn ut hvor du kan søke økonomisk støtte.

Ha papirene i orden

Gjør tydelige, skriftlige avtaler. Om du driver selskap sammen med andre er det viktig å unngå uenighet om drift og veivalg. Før oppstart bør samarbeidspartnere derfor lage en kontrakt som tar høyde for både «gode og onde dager».

Sjekk alle formaliteter. Sett deg godt nok inn i hvilke krav som stilles for ditt foretak, og hva, og til hvem du må rapportere. Du kan få trøbbel og unødvendige utgifter til gebyrer om du ikke overholder rapporteringsfrister inn til det offentlige. Og husk at rapporteringspliktene også gjelder om det ikke er aktivitet i foretaket.

Spre ordet

Ha fokus på nettverksbygging, og få alle plattformer på plass; nettsted, sosiale medier, nyhetsbrev. Ta kontakt med media for slik å få gratis markedsføring gjennom dem når du har startet opp.

Ikke vær redd for å feile

Gründere flest har for høye krav til seg selv. Nordmenn har en slags innlært stolthet som gjør det nærmest tabubelagt å innrømme en feil. Amerikanerne derimot, er vår rake motsetning. De har et motto som sier at en ikke er en god forretningsfører før en har feilet minst tre ganger.

God balansegang er nøkkelen for å lykkes. Våg å satse, men lær av dine feil, kom deg opp igjen, og stå på videre. Tenk gjerne gjennom ulike scenarioer på forhånd. Da blir en ikke helt overrumplet om motgangen kommer.

Ha det gøy!

Husk å feire de små seierne. Alt du gjør er et steg nærmere målet. I en travel oppstartfase er det lett å glemme hvorfor en i utgangspunktet startet for seg selv, men om en tar seg tid til å tenke tilbake var det jo gjerne fordi en ønsket å skape sin egen arbeidsplass innen egne interesser. Å starte eget firma innebærer mye arbeid. Det er derfor helt essensielt at en ikke bare streber mot målet, men også trives med veien til målet.


Hvor du kan søke hjelp og støtte?

Etablerersenteret www.etablerersenteret.no

Brønnøysundregistrene www.brreg.no

Tolletaten www.toll.no

Altinn https://altinn.no/starte-og-drive/   

Skatteetaten www.skatteetaten.no

NAV www.nav.no

Arbeidstilsynet www.arbeidstilsynet.no

Lovdata www.lovdata.no

Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no

Offentlig portal www.norge.no


Ulike nyttige dokumentmaler kan lastes ned fra Altinn. Her finner en også enkelte eksempler på utregninger av skatt. Altinn har også en egen side med lenker til ulike støtteordninger.

Skatteetaten arrangerer kurs tilpasset deg som nettopp har startet virksomhet. Kursene er gratis og arrangeres over hele landet. Du kan velge mellom kurs for enkeltpersonforetak eller aksjeselskap (AS).
Kursene holdes også på engelsk.


Kilder:

altinn.no

lovdata.no

skattetaten.no